Trendende: Olje | Gull | BITCOIN | EUR/USD | GBP/USD

Kan Midtøsten dekke verdens etterspørsel etter naturgass?

Economies.com
2025-07-15 17:39PM UTC
AI-sammendrag
  • Midtøsten er på vei til å bli verdens nest største naturgassprodusent innen 2025, med sterk vekst i produksjon og eksport frem til 2035. - Lavkostprosjekter i Qatar, De forente arabiske emirater og Saudi-Arabia driver veksten, med massive investeringer forventet frem til 2028. - Iran leder for tiden produksjonen i regionen, men Qatar forventes å forbigå innen begynnelsen av 2030-årene, med langsiktige asiatiske kontrakter som styrker Gulfens posisjon.

En rapport fra Rystad Energy slo fast at Midtøsten raskt beveger seg mot å forbikjøre Asia og bli verdens nest største naturgassprodusent innen 2025, kun bak Nord-Amerika. Gassproduksjonen i regionen har vokst med omtrent 15 % siden 2020, noe som gjenspeiler innsatsen til regionale land for å bedre utnytte gassreservene sine og øke eksporten for å møte den økende globale etterspørselen.

Sterk vekst i produksjon og eksport frem til 2035

Land i Midtøsten produserer for tiden rundt 70 milliarder kubikkfot gass per dag (Bcfd), og dette tallet forventes å øke med 30 % innen 2030 og 34 % innen 2035, støttet av storskalaprosjekter i Saudi-Arabia, Iran, Qatar, Oman og De forente arabiske emirater. Rystad anslår at regionen vil legge til 20 milliarder ekstra kubikkfot per dag innen 2030 – tilsvarende halvparten av Europas nåværende gassetterspørsel.

Dette scenariet forutsetter at Brent-råoljeprisene stabiliserer seg på 70 dollar per fat, og at oljerelaterte gasspriser holder seg mellom 7 og 9 dollar per million britiske termiske enheter (MMBtu). Hvis prisene faller under 6 dollar, kan nye prosjekter bli forsinket, og den anslåtte veksten kan falle under 20 %.

Eksportboom og målet om å bli et globalt energiknutepunkt

Med økende produksjon forbereder regionen seg på å øke gasseksporten med 10 milliarder kubikkfot per dag innen 2030, og dermed styrke sin posisjon som en nøkkelleverandør til europeiske og asiatiske markeder. Data viser en jevn årlig produksjonsvekst på 6 %, noe som bringer totalen til 90 milliarder kubikkfot per dag innen utgangen av tiåret.

Halvparten av den forventede produksjonsøkningen er ment å dekke økende innenlandsk etterspørsel, spesielt fra industrisektoren, mens den andre halvparten er allokert til eksport under langsiktige kontrakter – noe som styrker regionens strategiske rolle som et pålitelig energiknutepunkt.

Lavkostnadsprosjekter som driver vekst

Mye av denne oppgangen er avhengig av prosjekter som kan produsere gass til en kostnad under 5 dollar per tusen kubikkfot, noe som gjør dem motstandsdyktige mot prissvingninger. Qatar, De forente arabiske emirater og Saudi-Arabia leder an i denne vekstbølgen. Qatar utvider sitt Nord-felt for å øke sin LNG-produksjonskapasitet med 80 %, fra 77 til 142 millioner tonn per år (Mtpa) innen utgangen av tiåret, med produksjonskostnader under 6 dollar per MMBtu.

Selv om prisene som faller under dette nivået vil utgjøre en utfordring for investeringer, beskytter de lave produksjonskostnadene for prosjekter i Midtøsten dem mot alvorlige nedgangskonjunkturer, slik at veksten kan fortsette selv i et lavprismiljø.

Massive investeringer frem til 2028

Innen 2028 forventes regionen å legge til 60 millioner tonn ny kapasitet per år – omtrent 40 % av den globale vekstprognosen (150 Mtpa). Hoveddelen vil komme fra Qatar, som vil legge til 48 Mtpa gjennom North Field East- og South-prosjektene. De forente arabiske emirater vil bidra med 10 Mtpa via Ruwais LNG-prosjektet, mens TotalEnergies vil legge til én million tonn fra Marsa LNG-prosjektet i Oman. Investeringene i disse prosjektene forventes å overstige 50 milliarder dollar.

Iran og Qatar leder produksjonen ... Men et lederskifte innen 2030

For tiden leder Iran regionen med en produksjon på 25 milliarder kubikkfot per dag, etterfulgt av Qatar med 16 milliarder og Saudi-Arabia med 8 milliarder. Til tross for vestlige sanksjoner forventes Irans produksjon å øke med bare 6 % innen utgangen av tiåret til omtrent 26 milliarder kubikkfot per dag, på grunn av avhengigheten av South Pars-feltet, som nylig sto overfor en delvis nedstengning etter et israelsk angrep.

I motsetning til dette forventes Qatar å vokse med nesten 50 % for å nå 24 milliarder kubikkfot per dag, drevet av utvidelsen av North Field. Saudi-Arabia og De forente arabiske emirater vil hver legge til rundt 3 milliarder kubikkfot, mens Israel vil øke produksjonen med 1,5 milliarder gjennom utvidelser ved Leviathan- og Tamar-feltene. Qatar vil sannsynligvis forbigå Iran i produksjon tidlig på 2030-tallet.

Langsiktige asiatiske kontrakter styrker Gulfens posisjon

Data viser at mange nye langsiktige LNG-leveringskontrakter fra Qatar og De forente arabiske emirater primært er rettet mot asiatiske og europeiske markeder, med et sterkt fokus på Asia. Salgs- og kjøpsavtaler utgjør totalt rundt 21 millioner tonn per år mellom 2027 og 2030, med store kinesiske firmaer og globale energiselskaper som viktige kjøpere.

NASDAQ når ny rekord etter inflasjonsdata

Economies.com
2025-07-15 15:46PM UTC

De fleste amerikanske aksjeindeksene steg under tirsdagens handel etter publiseringen av inflasjonstall som var i tråd med markedets forventninger.

Data fra det amerikanske arbeidsdepartementet som ble offentliggjort i dag, viste at konsumprisindeksen (KPI) steg med 2,7 % fra år til år i juni, i tråd med forventningene, mens kjerneinflasjonsindeksen – som ekskluderer mat- og energipriser – registrerte en månedlig økning på 0,2 %, noe som var lavere enn forventet.

Etter datapubliseringen uttalte president Donald Trump at den amerikanske sentralbanken (Federal Reserve) burde kutte renten, og han fornyet kritikken og angrepene på sentralbanksjef Jerome Powell.

Når det gjelder handel, falt Dow Jones Industrial Average med 0,5 % (tilsvarende 32 poeng) til 44 228 poeng per klokken 16:45 GMT, mens den bredere S&P 500-indeksen steg med 0,1 % (tilsvarende 3 poeng) til 6 272 poeng, og Nasdaq Composite Index økte med 0,7 % (tilsvarende 149 poeng) til 20 722 poeng.

Palladium øker oppgangen til over 1200 dollar per unse

Economies.com
2025-07-15 15:40PM UTC

Palladiumprisene steg under tirsdagens handel, og fortsatte oppgangen ettersom markedene fulgte handelsutviklingen mellom USA og andre land.

USAs president Donald Trump har varslet trusselen om å innføre sekundære tollsatser på russisk eksport på 100 % innen 50 dager med mindre det oppnås en løsning i konflikten med Ukraina.

I et notat som ble publisert tirsdag, sa analytikere i ING Bank: «Hvis Trump går videre og de foreslåtte sanksjonene blir implementert, vil det endre utsiktene for oljemarkedet spesielt radikalt.»

De påpekte at «Kina, India og Tyrkia er de største kjøperne av russisk råolje. De må veie fordelene ved å kjøpe russisk olje til rabattert pris mot kostnadene ved eksporten til USA.»

Trump annonserte også mandag forsendelse av nye våpen til Ukraina, og hadde lørdag uttalt at han ville innføre en toll på 30 % på de fleste importvarer fra EU og Mexico fra 1. august, noe som igjen fører til lignende trusler mot andre land.

Tariffer øker risikoen for en nedgang i den globale økonomiske veksten, noe som kan redusere etterspørselen etter drivstoff og presse oljeprisene ned.

I en relatert sammenheng er Russland en av de største eksportørene av metaller, spesielt palladium. Derfor vil enhver restriksjon på Moskvas eksport støtte prisene.

Data som ble offentliggjort tirsdag viste at den kinesiske økonomien bremset opp i andre kvartal, ettersom markedene forbereder seg på et svakere andre halvår midt i fallende eksport, fallende priser og vedvarende svak forbrukertillit.

Tony Sycamore, en analytiker hos IG, sa: «Kinas økonomiske vekst kom over forventningene, hovedsakelig på grunn av sterk finanspolitisk støtte og akselerert produksjon og eksport i forkant av amerikanske tollsatser.»

På den annen side steg den amerikanske dollarindeksen med 0,5 % til 98,5 poeng klokken 16:28 GMT, med en topp på 98,5 poeng og en bunn på 97,9 poeng.

Når det gjelder handel, steg palladium-futures for levering i september med 0,4 % til 1 246 dollar per unse klokken 16:29 GMT.

Bitcoin faller over 3 % fra rekordhøye nivåer

Economies.com
2025-07-15 13:17PM UTC

Bitcoin-prisene falt tirsdag på grunn av gevinsttaking, noe som trakk den digitale eiendelen tilbake fra sin rekordhøye verdi over 123 000 dollar registrert i går.

Dette kommer samtidig som markedene forbereder seg på en avgjørende uke med lovgivningsaktivitet i den amerikanske kryptosektoren, med flere store lovforslag oppe til avstemning i Kongressen.

På årsbasis har kryptovalutaens pris mer enn doblet seg etter USAs president Donald Trumps valgseier.

Trump er viden kjent for sin positive holdning til digitale aktiva. Han snakket tidligere om Bitcoin under valgkampen sin, og familien hans lanserte sitt eget kryptoprosjekt og token – noe som utløste etiske debatter rundt implikasjonene.

Dan Coatsworth, investeringsanalytiker hos AJ Bell, sa: «Donald Trump snakket om å gjøre Amerika til verdens kryptohovedstad, og nå håper markedet at disse ordene blir virkelighet.»

Han la til: «Bitcoins nylige prisutvikling tyder på at tradere forventer noe stort fra denne 'kryptouken', med en token opp nesten 10 % på bare fem dager. Det gjenspeiler en bølge av FOMO – et tilbakevendende mønster når Bitcoin dominerer overskriftene.»

Han fortsatte: «Kryptoentusiaster er overbevist om at dette er fremtiden for finans. Selv om det er sterkt momentum fra investorer, myndigheter og selskaper, er landskapet fortsatt usikkert med flere spørsmål enn svar.»

Hva er «kryptouken» i USA?

Kongressen skal denne uken stemme over flere viktige lovforslag som kan forme fremtiden for digitale aktiva i USA. Ifølge AJ Bell inkluderer de viktigste lovforslagene:

1. Klarhetsloven

Fullt navn: Lov om klarhet i markedet for digitale eiendeler

Dette lovforslaget har som mål å etablere et tydelig regelverk for digitale eiendeler, inkludert kryptovalutaer.

2. Genialiteten

Fullt navn: Den amerikanske loven om veiledning og innovasjon for stablecoin (US Stablecoin Guidance and Innovation National Establishment Act)

Dette lovforslaget ville skape det første føderale regelverket for stablecoins – digitale valutaer knyttet til tradisjonelle valutaer som amerikanske dollar.

Senatet vedtok lovforslaget forrige måned, som markerer et stort skritt fremover innen regulering av digitale aktiva. Det venter nå på godkjenning fra Representantenes hus, og kryptoforkjempere håper på en rask vedtakelse.

Loven er viktig fordi den vil tillate private selskaper å utstede stablecoins. Både Amazon og Walmart har uttrykt interesse for å være tidlige utstedere.

3. CBDC-loven

Fullt navn: Anti-Surveillance Central Bank Digital Currency Act

Dette lovforslaget har som mål å forby Federal Reserve å utstede en digital valuta for sentralbanker (CBDC), midt i bekymringer om at den kan bli et verktøy for statlig overvåking.

Per 14:14 GMT var Bitcoin ned 3,2 % på CoinMarketCap, og ble handlet til 118 000 dollar.

Ofte stilte spørsmål

Hva er prisen på Naturgass i dag?

The price of Naturgass is $3.5400 (2025-07-16 UTC 10:14AM)